THE AUSSIE WAY

En venn av Amanda som hadde vært i Australia før ga henne et godt råd før hun dro. " Try not doing everything the american way". Det er noe usikker akkurat hva the american way er, men det må vel bety at det antageligvis bør gjøres the aussie way. Kanskje det innebærer å skaffe seg en australian bikini, som en av Chanels venner mente hun burde gjøre. Er det en bikini med australsk flagg? De har vi sett noen av. Lurer på om det er obligatorisk å kjøpe seg en sånn. De er hvertfall veldig nasjonalistiske her, så de er faktisk ibruk..

Vi ble rådet til å prøve å gjøre ting som lokalbefolkningen gjør, og oppleve det de har opplevd. Antagelig for å ha noe felles å snakke om, og for å øke forståelsen for "de innfødte". Vi skal prøve å nærme oss dem sakte men sikkert. Har hørt at noen arter biter, men de fleste er både vennlige og fredelige.

For å skape dette felles grunnlaget har jeg jobbet hardt de siste dagene. Jeg har snakket hyggelig med ei australsk jente i bokhandelen. Hun ga vennlig bort nr sitt for å hjelpe meg å skaffe brukte bøker. Det så ut å være noe vanskelig, men vi sendte hvertfall ganske mange hyggelige meldinger. Turns out that we have some courses together - så da ser jeg nok mer til henne. Jeg er et skritt på vei!

Man bør engasjere seg i sport! Her er sport a big thing. Jeg kan foreløpig lite om cricket og australsk fotball + masse andre rare greier de driver med, men jeg tror jeg forstår volleyball. Da det bare kosta 50 kr å joine beach volley klubben så klasket jeg til (de klasker ofte her, masse kule slangord for det meste). Jeg var dermed på min første beach volley trening på torsdag. Jeg har ikke vært så støl på mange år tror jeg! Det er mange ganger tyngre enn innendørs volleyball. All sanda gjør at det er tungt å løpe, tungt å hoppe, og står man lenge nok på samme sted så synker man.. Grunnen er heller ikke stødig, så når ballen kommer og man har planer om å treffe den så flytter bakken på seg hvis man forandrer vektfordelingen.

Om jeg ikke har nevnt det før er sport vanvittig dyrt i det landet her. Det er veldig komisk. Sport er utrolig populært, i tillegg til at fedme er så utbredt at de faktisk slår USA! Likevel er det vanvittig dyrt å være med på sportsaktiviteter på sportssenteret på universitetet. På NTNU kan man bruke fasilitetene for 500 kr i året, og andre klubber koster maks avgiften for medlemsskap + forsikring i nasjonale organer. Her koster pilates 50 kr gangen (studentrabatten) og det går i 10 uker. må betale 500 kr for hele pakka. Beach Volleyen kosta bare 250 kr. Styrkerom, timer (utenom pilates og yoga) + basseng koster 1500 kr for 3 mnd! Og hvis du ikke er internasjonal student må du betale en medlemsavgift på 600 kr også - men du får ikke bruke fasilitetene før du betaler mer. Da er det jo greit å legge til at røyk koster 30 kr pakka, og det samme gjør en drink. Er det rart de er feite?

Så kommer vi til årets store hendelse. Vi må se på tvprogrammene, prøve sportene, men vi må også oppleve det unike med landet. Vi dro til Lone Pine som er koalareservat og så på koalaer, kenguruer, wombat, krokodiller, øgler, stooore pippipper og mye mer. Det er bare bilder som kan forklare så da...

VERDEN ER LITEN

Etter to uker i Australia har jeg møtt fire aussies. Den første var ei hyggelig jente som hjalp meg den første natta. Da fikk jeg en nøkkel som ikke passet til rommet, og dama i resepsjonen var borte. Hun var veldig hyggelig, og tok selvfølgelig kontakt dag to, som alle australiere gjør. Spør om alt og alle. Her blir du spurt ut om privatlivet på butikken. Den andre aussien var en tilfeldig fyr på en bar som så ut til å kjede seg. Han var veldig hyggelig, men sikkert over 30. Kanskje ikke han vi henger med resten av semesteret. Nr 3 var en gæærn fyr som kom herfra men bodde i Oslo. Han var ok, men det var bare fordi han kunne norsk :P Nr 4 var en tilfeldig fyr på kjøkkenet. Hyggelig han, men kanskje ikke helt min stil. Det ser ut til at de lokale gjemmer seg litt bort. Vi er fortsatt sterkt på leting etter innfødte!

Det er så sykt bra. Her reiser vi ned til totalt motsatt ende av jorda - og hva møter vi? Skandinavere. Men det er ikke nok, det er selvfølgelig nordmenn. Og så? Joda, de kommer fra Trondheim. Hva studerer de? JADDA - psykologi. Det her er kulturforståelse på sitt beste! svensken min begynner å bli ganske god, og vi diskuterer forskjellene mellom fag på NTNU og i Bergen. Jammen blir jeg verdensviter av et halvt år i australia.

Dagens første geniale hendelse var da jeg 08.30 møter Stian fra Oslo utenfor auditoriet vi skal inn i. Det heter forresten ikke auditorium her - men forelesnings teater :P Sier noe om størrelsen.. Han skal studere journalistikk og er en superhyggelig fyr. Viser seg at han popper opp over alt, og vi har faktisk også møtt han tildligere - på biblioteket. Seems to be the place to meet people! Stian var med på infomøtet med oss, og krasja med oss noen flere ganger. I gangen på vei ut til morning tea (= mat og te, gratis på infomøter) kommer det en høyreist kar bort og spør om vi er norske. Hvem er det? Jo han sier han heter Steffen, han kommer fra Trondheim og han går profesjon i Bergen. 5. semester faktisk, han skal ta sosial og har samme fag som meg. Ringer det noen bjeller hos noen? Han hadde faktisk gått tre uker på profesjon på NTNU også, kom det frem etterhvert i samtalen. Dette er nemlig fyren som stakk fra kull 27 for å studere i Bergen etter noen uker med vanskeligheter for å bestemme seg for hva han ville. Steffen er en sykt hyggelig fyr, som det antagelig blir tilbrakt mer tid med. Han - og Stian, skal være med oss på koala og kengurujakt på fredag. Oh I'm so excited! som Chanel sier..

DA HAR SKOLEN STARTA

Da har vi endelig starta. Det har vært to deilige uker nå, med tid til å gjøre alt mulig. Men det skulle visst ikke være sånn resten av året. Det skal sies at det har vært godt, men nå tror hodet mitt at ferien er over og at jeg snart skal hjem. Venter på at det skal oppdage at det ikke er tilfellet... Kan jo bli interessant å se hvordan det går.

"Ferien" til nå har vært fin, men fyttirakkern som det regner i det landet her. Må jo slå Bergen ned i støvlene. Vi lærte i dag at det finnes to sesonger i den nordlige delen av Australia, den våte og den tørre. Og dette er den våte sessongen. Det regner litt uten forvarsel og da bøtter det ned. Alle himmelens sluser åpnes for å si det mildt. Da regner det fra alle kanter, og det er vanvittig store dråper! Ikke akkurat Trondheimsregn :P Det må tas bilde av en gang, men fordi det kommer uten forvarsel har jeg ikke stått klar med kamera. En kunne kanskje forvente at etter to uker i "syden" skulle fargen være i orden, men fordi det bare har vært sånn 3-4 dager med sol, er ikke det helt tilfellet. Men denne gangen blir ferien lang, så kanskje fargen forbedres i løpet av de neste mnd.

Idag ble alle de internasjonale studentene samlet i samme rom for en felles velkomst. I tillegg til å nevne edderkopper, slanger og hai sånn 13 ganger, fikk vi blant annet vite hvilke land folk kom fra. Landene ble ropt opp i alfabetisk rekkefølge, og en liten snert på det hele var at antall studenter fra hvert navn også ble sagt og de nevnte studenter reiser seg. Norge med sine 158 studenter slo USA med 79 eller 97, og havnet på topp 3 eller noe. Selvfølgelig etter Kina. Men likevel, vi nordmenn slår til. Det er kanskje lett å tenke at det er fullt av skandinavere her som søker sol og varme på den andre siden av jorda. Men hvor er svenskene og danskene? Hele 14 svensker har klart å lure seg ned hit, og faktisk opp til 3 dansker. Og hvis vi skal ta med Finnland også har de klart å stille med en hel student. Av disse har jeg møtt den ene finnen, og 9 av 14 dansker. Jeg tviler på at jeg får like høy prosentandel med nordmenn - men det var da heller ikke derfor jeg dro.. Er da grenser for hvor eksotisk det kan være å komme fra Drammen.

Etter infomøtet var det grilling av pølser ved bassenget. Jeg tenkte jeg skulle gi pølsene en sjanse, man vet jo aldri i dette landet. Og det er herved bevist, pølser smaker ikke pølser - så det var faktisk spiselig. De var mørke grå med svarte prikker i, selv om de hadde pølseform. De hadde også en meget interessant variant av "pølsebrød". Her slår de nemlig til med loffskiver som de bretter rundt. Temmelig fancy. Pølsebrødet har altså ikke funnet veien down under.

Vi forsøkte hardt å få venner. Det er litt slitsomt å være venneløs i dette landet. Jeg satset alt og kastet meg over noen fra Colorado, men de forsvant i en annen retning temmelig raskt. Godt gjort å klare å skremme vekk amerikanere. Vi også ei svensk ei, og to svensker til, og var det kanskje enda en svenske? Jeg husker ikke - masse svensker. Men jeg skal i allefall ta sosialpsykologi med to av de. Greit å ha noen å diskutere med som man forstår hvertfall litt. Tror nok desverre ikke det er gjensidig, huff som disse svenskene sliter med norsk. Så da blir det svorsk på meg, men det får nok gå. Etter et halvt år i australia skal jeg nok se jeg blir grisegod i svensk =) Møtte også ei veldig koselig fransk ei, Délfine. Hun bor på UniLodge hun også, så da må vi passe på å holde kontakten. Tror hun skal være med oss til koalaene på fredag. Jada, vi har like store planer denne fredagen som den forrige - men nå har vi tenkt å gjennomføre det. HER SKAL DET KLAPPES BÅDE KOALAER OG KENGURU!

TO UKER I AUSSIELAND

Da skal til og med jeg begynne å blogge. Skjønner det er altfor lite av det som skjer som jeg klarer å få med på facebook. En foreløpig oppdatering på hva som har skjedd de første to ukene er kanskje ikke å forrakte?

Dag 1) Jeg ankom UniLodge der jeg bor kl 1 om natten lokal tid. (utsikten fra rommet). På flyplassen hadde jeg og tre andre blitt hentet av et transportselskap tilknyttet universitetet, så det hadde vært lettvint fram til da. I resepsjonen fikk jeg noen papirer i hånda og en nøkkel. Beskjeden var at jeg skulle opp i 12 etasje - ca halvveis til toppen. Rom 1215 skulle være mitt for et halvt år. Det eneste problemet var bare at nøkkelen ikke passet - og hvor var damen i resepsjonen? Nei, hun hadde forduftet. Det er da man banker på en tilfeldig Aussies dør - midt på natten, og får hjelp til å ringe vakta. Det gikk bra til slutt, og venner fikk jeg og, men jeg var litt for sliten for slike hindringer på veien etter 30 timers reise.

Etter dette har jeg møtt Chanel jeg hadde kontakt med på facebook, og Amanda som hun møtte på flyplassen, samt Magnus som jeg møtte på flyplassen. Vi har funnet veien rundt i byen, handlet alt mulig på Target, vært på kino, badet på Street beach, tatt City Cat til skolen, stått med kart for å vinne veien rundt på universitetet, og smurt hverandre inn med aloe vera når det har vært for vanskelig å nå alle de solbrente områdene.

Være her er digg. Varmt, men DIGG. Tok meg selv i å glemme at det var vinter hjemme. Det er basseng både der jeg bor, på skolen, og her i byen, så her er det ikke synd på noen. Vi har Goald Coast en time sørover, og Sunshine Coast en og en halv time nordover, og det sies at de er av verdens beste surfestrender. Jeg tror nok definitivt jeg kan finne meg til rette her!