To dager igjen

Da var eksamen over! Jippikajey =) Vet ikke åssen det gikk, men den tid den sorg - det årner sæ :P

Etter eksamen var vi hos Marion og Anette på eksamensfest, før vi dro til the Valley. Sykt masse folk, høy lyd og god stemning. Endelig var det tid til litt moro igjen sånn på tampen. Første stedet i Valley var temmelig tomt, sikkert fordi det var torsdag. Møtte noen sleske karer med ekle barter som påstod hardnakka at jeg var Irsk. For til neste sted der var det hæla i taket og ca 10 cm til hver person til å bevege seg på. De få setningene jeg prøvde å si måtte skrikes så høyt at jeg nesten ikke hadde stemme når jeg dro hjem. Den hyggelige taxisjåføren spurte om hvor i Irland jeg var fra også :P Kanskje det var whisky-stemmen?

På fredag feira vi bursdagen til Jess, som ble Marion og Anettes nye house mate sånn på tampen. Hun måtte flytte fra der hun var en uke før hun skulle hjem og fikk det ledige rommet deres. Var på Maharaja eller noe sånt, i West End og spiste den beste indiske maten jeg har smakt. Møtte masse hyggelige mennesker der også. Kunne ønske jeg møtte de litt før, for de var veldig koselige! Men sånn kan det gå. Får heller reise litt rundt og besøke folk seinere =)

På lørdag var det surfing!! Delphine fikk ikke mulighet til å være med alikevel så jeg manglet kameramann. Derfor er det ingen bilder av selve surfinga, men jeg har bilde av meg når jeg var ferdig. Det var sykt gøy, og det skal jeg gjøre mer! Syns ikke det var noe vanskeligere enn snowboard igrunn. Klarte å stå på den første bølgen, så privatlærern var happy. Lærte to forskjellige måter å reise meg opp på, og hvordan man svinger litt. Blei lite svinging, men jeg stod på 70% av de bølgene jeg prøvde. Og jeg er enormt støl idag! Hele kroppen verker, men underarmene er værst :P Anyways, dette skal så hardt prøves igjen!

Lørdag kveld var det party hos Marisa, Damo, Tony og Liam. Temaet var kanadisk vs australsk, og vi måtte kle oss ut som en av delene. Jeg valgte å kjøpe en I love Brisbane t-skjorte, og var kanadisk turist, Anette var en bronco - hesten som er maskotten til det lokale rugbylaget. Marion var en diiiiger australsk fugl (en av de beste kostymene) og Delphine hadde en rosa cap med en koala og en kenguru der det stod I'm 2 cute. Mye anna fancy og, fra cricketspillere, snowboardere og golfere, til pilot og supermann. Det var en fortreffelig kveld, med mye koselige folk, som endte i noen litt triste hadeklemmer for de som ikke skulle se hverandre mer.

Men vi er ikke ferdig, for i kveld (Søndag) blir det avskjedsmiddag på the Beach House i byen, og jeg regner med masse beach volley folk kommer, en hel haug med nordmenn +++. Etter det kommer jeg ikke til å se de fleste igjen, så da blir det vel mer trist.

De fem mnd i Australia har gått merkverdig fort. Høydepunkter er bading på Sounthbank, Australia zoo, gården til Anna, påskeferien med Stian til GBReef og Sydney, og Surfinga nå! Jeg har lært av dette. Europa er lite, det er bare en svipptur å ta en tur til Paris -det må jeg gjøre mer av. "It's not wrong, it's different". "Seaweed is good for you" og "Google is your friend". Og det er praktisk mulig å lese til eksamen to uker før, og klare å stå, uten å ha åpna boka først :P Lurer på om det var derfor NTNU ga meg penger, for å gjøre den oppdagelsen..

Siste dag før eksamen!

Det en dag igjen til ferie. Burde hatt motivasjon til å lese nå som jeg vet det ikke er så mye igjen. Men det kan sies at det er en grunn til at jeg skriver blogg i stedet :P Jeg er ferdig med to av de tre eksamenene jeg har, herlig. Men den siste drøyer merker jeg. Nå har jeg sitti konstant på facebook for tredje dagen på rad. Det er den beste lesinga jeg får, når jeg leser en side nå og en side da mens jeg oppdaterer meg på babyer og sommerferieplaner.

Jeg eier ikke motivasjon. Det er helt dødt. Jeg gleder meg skrekkelig til halv 8 om morgenen i Norge hver dag, for da begynner de første menneskene å komme på facebook. Jeg kaster meg over alle som en i et håp om å få en samtale om været i det minste. Men jeg blir sikkert skikkelig pågående, og irriterende og plagsom, så de må stikke alle som en etter relativt kort tid. Da er jeg stuck med forelesningsnotatene og meg selv.

Jeg kunne ha vaska. Rommet ser ikke ut, planen er å gjøre det på fredag. Det har kosta masse å låne støvsugeren, så jeg slutta å bruke den av prinsipp. Selv om de satte ned fra 25 kr pr gang til 10. Jeg syns det er sleip forretningstaktikk og jeg liker det ikke. Så da får de kose seg med den ikke-virkende støvsugeren helt selv! For den prisen forventer jeg en tepperenser. Det er en grunn til, hvis jeg begynner å støvsuge og vaske har jeg offisielt gitt opp. Og det har jeg ikke - tror jeg? Ikke enda. Jeg prøver å overtale meg selv om at jeg bare har en pause, stort sett hele tiden, og at jeg skal lese så fort jeg orker. Og det gjør jeg, det bare tar litt tid, for jeg orker ingenting. Jeg er så lei at jeg skulle hoppa ut vinduet - men jeg bor ikke på Voll mer, det er 12 etasjer ned. Jeg har greit å la være til nå, mest fordi det ikke er praktisk mulig?? Nei, jeg vil egentlig ikke tror jeg.

Mulig det blir kino i kveld. Men jeg vet ikke hva vi ikke har sett :P Jeg må ta meg en pause fra pausene mine. hehe. Det her er kritisk :P Marianne, skaff deg et liv! Men aaalt blir så mye bedre i morgen etter kl 17.

Er litt redd jeg undervurderer eksamen. Fyren er tysk, og det er generelt et dårlig tegn. Men jeg har hele tiden hørt at eksamen er enkel, og stort sett alle får ca samme poengsum. Og jeg trenger bare 20 av 50 for å stå. Så jeg har lest forelesningsnotater i punktform. Det er enkelt, men oooooo så kjedelig. Men det skal overleves et døgn til. Det er planen. Deretter er det vors hos Marion og Anette, og livet blir noe annet. JA det er planen!

Er det her ustrukturert? fult av rare tanker? Hopper litt frem og tilbake? Svevende også sa du? Ja, sånn er hodet mitt. Det blir bedre i mårra. Tru jæ..

Liveblogging av eksamenslesing

Ja, nå skjer det lite her. Jeg har forsøkt ørten forskjellige døgnrytmer, men det skal sies at alle er like ille. Det siste resultatet er at jeg skal gjøre bare det jeg har lyst til å gjøre, og sove når jeg vil, og da dukker motivasjonen opp litt etterhvert. Marianne foretrekker det når det er frivillig..

Så nå sitter jeg her, med attitudes og social cognition og lurer på hva jeg skal gjøre i hvilken rekkefølge. Jeg kan vurdere å ta en dusj, spise, eller gjøre ferdig de fjorten sidene jeg har igjen av boka. Jeg tror jeg gjør alt litt på en gang, og lar folk få følge med. Sukkersjokk, treningsmangel, feilernæring på asiatisk mat, og søvnmangel gjør livet ganske moro innimellom.

Første avsporing: hmm.. kanskje jeg skal late batteriene mine til kameraet? Jeg skal jo på gårdsbesøk til helga, forhåpentligvis, og da er det greit kanskje. Jaja, jeg må huske å lade videokameraet og legge over bilder og film på datan, så jeg har nok plass. Men ikke nå.. senere.

Hmm. Skal jeg skrive notater fra en side til før jeg sporer av på nytt? Blir dumt med mange avsporinger på rad, og ingen lesing. Men det var jo fristende å ta en pause. *tenke*. Vi prøver en side, så får vi se hva som skjer. Det er viktig å ikke ha for store mål. hehe.

Dette går strålende. To sider på sikkert to minutter. Merker at holdningen min mot lesing forandrer seg bedtraktelig, og motivasjonen stiger proporsjonalt! Johoo. Skal jeg prøve en side til da?

Når predikerer holdninger atferd? Jeg var på vei, jeg skrev overskriften. Også ringte telefonen, og en hyggelig stemme spurte om jeg ville gå ut en tur. Ok motivasjon gled raskt over til ingen motivasjon, og jeg løp ut døra. Nå har det gått hvertfall en time, og jeg er klar til å skrive det som skal stå under overskriften. En konklusjon er kanskje at man må være motivert?

9 sider igjen av boka. Dette går som hakka møkk. - "hvorfor selger hakka møkk bra egentlig?". Et lite sidesprang i leserusen.

Moderators of the attitude-behaviour relation - feks når man har klesvask man må gjøre, og man har brukt bikini som undertøy noen dager uten at det er varmt nok til å kle av seg. Ett nytt lite sidesprang. Fikk for meg at jeg skulle vaske klær. Det er jo så dyrt å vaske her. Koster 25 kr pr klesvask tror jeg, så da vasker jeg ting for hånd. Men det er kjedelig, så da er det lite rene klær i eksamenstiden.

Vi prøver igjen. 16:24. Må da være mulig å fullføre disse sidene snart.

7 sider igjen. 16:30. Nabon har satt på TV'n. Det bråker ikke litt, men inmari. Hører alt som blir sagt, og alle bæng, splæsj og pang som måtte eksistere og seff en grusom bass. Noe irriterende.

5 sider igjen. klokka er 16:51. Nå har nabon skrudd av TV'n men starta putekrig med ei venninne. Kjenner jeg hater australsk nasal dialekt, for den bærer vanvittig langt! Orker ikke mer. "hahaha.. nooo. stop. don't do it. it hurt's noooo. hahhaha".

4,5 ahh nå går det trått. Putekrigen er over, men motivasjonen ble kanskje borte samtidig. Rewarding myself with a break. bubble shooter er et greit avbrekk.

Avbrekk over. Det hjalp ikke det grann. Motivasjonen har ikke kommet tilbake. Kanskje jeg kan finne en studie som sier at elendige spill på nettet stjeler motivasjon? Kanskje jeg skal se mer på sofaer til den nye leiligheten? *Drømme* Neh, det var jeg gjorde da jeg dagdrømte bort hele gårsdagen, kanskje ingen god idé.

17:44. 3,5 side igjen. Dette skal gå bra. Takk til Erlend Brattland som ga tilbake litt motivasjon.

17;54 - jeg har to sider igjen. egentlig nærmere 1,5 - men der forsvant all motivasjon igjen. Skjønner ikke. Det er jo så kort tid til jeg er ferdig.

Oh det ble en lang pause, med mye youtube og definitivt lite lesing. Tlf ringer. Hva skjer? Middag. OK, da er det bare å kjøre på med 1,5 side. 5 min til også er jeg ferdig.. Det er nok best jeg logger av internett.

Så mye å glede seg til

Johooo. Marianne har levert empatioppgaven, TPBoppgaven, to lederskapsoppgaver og en alkoholoppgave, og er FERDIG med all skriving. Litt trist, nå som jeg nesten - tror jeg, har skjønt hvordan man gjør det :P Den siste lederskapsoppgaven skrev jeg på 4,5 dag. Den første oppgaven, som var halvparten så stor, skrev jeg på 2,5 uke. Det betyr ikke at jeg nødvendigvis får no bedre karakter, eller dårligere, for systemet der vet jeg ikke helt om jeg har skjønt, men jeg blir i allefall ferdig raskere. Og da skal jeg jo hjem. Typisk nok.

Siden jeg er ferdig med å skrive betyr det at jeg endelig kunne åpne bøkene for første gang i løpet av semesteret. Jeg kastet meg med glede over organisasjonspsykologi, men det er litt tørt. Da jeg endelig fikk igjen boka jeg hadde lånt bort, etter en mnd, så kunne jeg kose meg skikkelig med attitudes and social cognition istedet. Det minner litt om sosialpsykologien fra førsteåret, men den er satt sammen i et større og mer helhetlig perspektiv. Utrolig spennende, og jeg digger professoren som har faget! Skikkelig dypdykk i folks holdninger, og dermed også hvertfall noen årsaker til atferd. SPENNENDE =D Det var jo det her jeg begynte å studere psykologi for! Det ser ut til at jeg rekker å skrive notater til den søte lille boken i løpet av uka, og da kan jeg koose meg med lesing frem til eksamen.

Også skal jeg på gården til Anna. Det skal bli superspennende. La merke til et par sosialpsykologisetninger, når jeg først sa ja og ETTERPÅ fikk vite at det var 7 timer med buss. Haha. Men det er den ultimate måten å oppleve Australia på, og kanskje jeg ser noe spennende på veien for alt jeg veit. Så etter at jeg gleder meg til å kooose meg med sosialpsykologi, så gleder jeg meg til å være an Aussie Cow Girl.

Og tenk, hvis det detter ned noen penger snart, så kanskje jeg kan surfe før jeg reiser hjem. Etter eksamen har jeg noen dager før flyet går hjem. Jeg må vaske ut herfra sånn halvveis, men det er bare en liten kattevask. Og da har jeg good tid til å ta meg noen dager på en strand med surfing. Håper jeg får til det.

Det er en lang flytur, men hopp over den biten. Når jeg kommer til Norge skal jeg ligge på stranda på Gjøvik og sole meg. Det er 500 m til stranda, som er en dam som er asfaltert midt inni byn, og på samme sted er treningsstudioet. Har planer om å ta med hunden på løpetur i skogen og. Blir så spennende. Aktiv og fin sommer. Også har jeg planlagt bra vær da, vi får se hva som skjer med det :P Skal forhåpentligvis også få male i huset til mamma og pappa. Ingen sommer uten malingslukt! Der er det flere etasjer jeg kan kaste meg over, så lenge de har råd til å betale malingen, og kanskje betaler maten mens jeg er der.

Også har vi fått oss leilighet. Jeg regner det som 100% den gangen her, for det er selveier. Skal skrive kontrakt 18 juni, og hvis noe går galt den gangen her, så er det bare ikke meningen at vi skal kjøpe no! De blåhusa som er på Moholt. Atme TØH. Blir så bra atte. Og da får jeg male mer, for de har lyseblå rare vekker =D Også om jeg er heldig får jeg legge gulv. Pusse opp er gøy. Ja vet, jeg har noen rare gener.

For ikke å snakke om at jeg skal flytte opp til Trondheim til høsten. Være sammen med 23 mennesker med et utrolig potensiale til å bli verdens beste venner, alle sammen, samlet på et sted. Jeg håper jeg klarer å unne meg selv å være mer sosial. Det har blitt mye smoothie og sånt her, så hvis det kan byttes ut med te på en kafé, eller noe lignende. Spark meg bak Ellen! Jeg tror du har evnen til det.

Jo, og Stian kommer jo opp til høsten. Skal jo ikke ha leiligheten aleine. Det blir bra! Så da er det bare å holde kontakt med alle jeg har møtt her i Australia, og ta med meg de gode vanene jeg har fått hjem - og legge igjen de dårlige. Det som er så bra med å flytte, ta med seg det beste fra alle stedene. Det er tull at man mister venner av å flytte, man får venner. Får hvertfall prøve det jeg kan å ta vare på mine, så da blir det forhåpentligvis en tur til Frankrike med det første =D

GOD SOMMER

Eksamen nærmer seg

Da er det snart bare en mnd igjen av oppholdet her i Australia. Merkelig at jeg har vært her i fire mnd. Selv om det har føltes lenge innimellom, har det egentlig gått ganske fort når jeg tenker tilbake på det. Litt godt, og litt trist.

Jeg har en diskusjon på 2000 ord å fullføre om lederskap, jeg må gå igjennom en 2000 ord diskusjon om theory of planned behaviour, og jeg må skrive ferdig oppgaven om empati som må sendes inn innen 1. juni. Jeg håper desperat det holder med en mail, for aldri om jeg kan sende noe i posten på den tiden. Ikke at jeg stoler på at postvesenet gjør en skikkelig jobb heller. Så om det er noen som vet svaret på det, så rop ut! ETTER at alt det er gjort, da kan jeg begynne å lese til eksamen. Og det er tre uker igjen til eksamen. Neimen, det er jo masse tid!! Ja, kanskje hvis man har åpna boka på forhånd. Men det er enkelte på Dragvoll som klarer dette år etter år, så jeg skal vel få det til jeg også :P

Stian jobber på harde livet for å kjøpe leilighet. Jeg trodde den saken var i boks, inntil noen med forkjøpsrett stakk av med den fine vi hadde kapra på Moholt. Det betyr at det må til flere visninger, flere bilder, flere vurderinger, og flere diskusjoner. Jeg kjenner jeg begynner å bli litt lei, og har vurdert tanken på å bo under ei bru. Nå er jo lesesalen på Dragvoll veldig nære trening og alt som er, og det tilbringes ofte mye tid der i slutten av semesteret, så kanskje jeg sparer både tid og penger på å kjøpe meg en sovepose. Den store saken er nå, skal vi være på Moholt eller skal vi være i Abels gate /Elgeseter gate. Problemene dukker opp på rekke og rad, når man må ta stilling til om man vil ha den ene, før man vet om man kan få den andre. Det kan lett ende med ingen. Ingen av de er perfekte, og man vet jo ikke helt hva man har før man sitter der. Jeg prøver å legge det unna og fokusere på det gode som er her, men ettersom været blir dårligere blir det mindre av det også.

However, 1) De har vanvittig god smoothie her nede. Det kommer jeg til å savne! Jeg har fått så god kontakt med hu ene dama som jobber der, så hu stikker til meg bananer fordi jeg handler der hver dag :P Kanskje hun gidder å informere litt om hemmelighetene bak smoothieoppskriftene. Jeg utgjør jo ingen stor konkurranse når jeg er i Trondheim.
2) Når det er vær til det, så er det inmari fint på fake beachen på Southbank. De har sånn fantastisk sand som vi nordmenn bare kan drømme om. Og innimellom ganske fancy life guards med et surfebrett de redder folk med ved behov =D
3) Hvis man leter litt har de inmari god mat på skolen. Området er så stort så man finner ikke hemmelighetene på bare ett semester, men de har et sted som serverer asiatisk mat som på restaurant, og det koster bare 35 kr! Så Synne og Co - dra på Tennisklubben!
4) BANANA BREAD! Himmel, det er godt. Jeg skal skaffe meg oppskrift så jeg kan bake hjemme. Det går vel som kake, og er nok en sterk overdrivelse å kalle det noe som minner om brød, selv om det nok brukes brødformer for å lage det. Men de varmes opp, også kan man ha på smør. Nammenam.
5) også Delphine og Taylor da! Taylor har jeg først møtt nå på slutten, men det er to veldig koselige jenter som deler av seg selv - og da får man tilbake. Jeg skal i allefall til Frankrike og besøke Delphine, og kanskje jeg får komme til Chicago og besøke Taylor en gang også.

Anna, ei jente som var utvekslingsstudent i Enebakk da jeg gikk på u-skolen (hun var russ), har endelig kommet tilbake fra Bangladesh og har tid til å ta imot besøk. Det betyr at jeg skal til en gård sør for Brisbane og virkelig oppleve outback Australia. Det skal bli superspennende. Litt trist er det at det er på et upraktisk tidspunkt, helga før eksamen, men shit au. Stryker vi så stryker vi. Jeg har nå aldri levert en så dårlig oppgave som den empatioppgaven jeg kommer til å levere, så går den igjennom så går alt :P

Nå har jeg sagt så mye fint så nå får jeg sikkert lov å nevne at jeg savner veldig norsk dyne og pute! Jeg savner norske reker, cider, godt vann og stille nabolag som ikke vekker meg av grusomme lyder.

Apropos stykke lyder. De vekte meg av den mest bråkete høyttaleren som ropte at det var en emergency under investigation og at vi skulle holde oss calm enn så lenge. Jeg tror ikke jeg klarte å sovne på den neste halvtimen før de bæla og tuta igjen, om at det fremdeles var under etterforskning og at vi skulle forholde oss rolige på rommene våre. Etter enda en halvtime har de avsluttet etterforskningen og vurderte bygningen til å være "safe", de hadde experienced a power shortage. At det går an å lage så mye bråk for et strømbrudd!

Rugby, Engler og Demoner

Blir lite aktivitet for tiden. Driver ikke jeg med noen skoleting, så gjør de andre det.

Har tilbrakt tre dager med Delphine på sykehuset. Var ingen drøm akkurat, men sånt må til. Nå er ikke jeg i den situasjon at jeg kan få blindtarmbetennelse i utlandet, men hvis jeg skulle vært det - da ville jeg ikke vært den som måtte være på sykehuset alene. Jeg kjente virkelig speilneuronene fyre av alle krefter, og satt gledelig våken til kl 1 på akutten for å holde en god venninne med selskap. Vi bare pakker med varme klær, mat, data for å se på film og en i-pod man kan legge igjen når man drar hjem for natten. Hun ble operert nesten morgen, og de to nesten dagene tilbrakte jeg i en lenestol ved senga hennes mens hun sov. Hun våknet når hun hadde vondt eller var redd, og da er det greit å ha noen til å oversette engelsken når man er neddopet. Fransken min blir bedre og bedre :P Også koselig å ha noen som kan stryke håret til man sovner. Kanskje derfor det har skjedd litt lite i det siste, har behøvd noen dager for å hvile ut.

På søndagen dro vi på rugby kamp til det lokale laget Brisbane Broncos :P Jeg skjønte deler av reglene før det var slutt tror jeg, og de får visst poeng både for touch down og for å score mellom stengene. Interessant. Ikke har de beskyttelse på seg heller, så selv om de sloss som gale er de fryktelig forsiktige. Og kanskje ikke spesielt vakre i hotpants og trange t-skjorter... Det var plass til 40 000 på stadion, og vi var 27 000. Likevel tømtes hele stadion på 5 min uten køer. Må ha vært noen ekstremt effektive løsninger der. Tror nok vi har noe å lære i lille Norge.

Idag var vi på kino. En ting som er fint med å være i utlandet er at man må ikke vente så lenge for å få se store filmer :P Angels and Demons av Dan Brown kom på kino 14.05.2009. Det beste var ikke filmen, men den vanvittig kule kinosalen vi var i!! Har snappa opp litt info. Det ser ut til at den er bygd i 1597 og ble rehabilitert tidlig på 1900-tallet. Den ser fremdeles ut som en blanding av et museum og en eldgammel kirke. Superstilig. Dette har de av en eller annen grunn bestemt seg for å rive. Finnes det ikke noen råd som beskytter gamle bygninger i dette landet? Det er jo en skam! Jeg er i allefall glad jeg fikk sett dette kunstverket før de bestemmer seg for å bli kvitt det. Det er mulig utskjæringene i veggene ikke er optimalt for dagens lydkvalitet :P

Hva har skjedd den siste mnd?

Jadda Nils Jørgen, som den eneste som leser her får jeg kanskje gjøre leserne mine fornøyde ved å skrive mer :P

Det er lenge siden siste oppdatering. I begynnelsen var det fordi det hadde skjedd INGENTING. Dagene begynte å bli vanlige. Jeg stod opp og dro på skolen til 9. Var det mandag skrev jeg hele dagen, var det tirsdag eller onsdag dro jeg på kollokvie eller forelesning først, og så skrev. Torsdager er totalt fullbooket med forelesninger og kollokvier i ett fra 10 til 18 uten en times pause mellom 16 og 17. Og fredager er full skrivedag. Lunsjen ble inntatt over oppgavene, eller mens jeg løp mellom den ene enden av campus og den andre for å rekke fram på 10 min. Tirsdag og Torsdag var det beachvolley, og av og til skeiet jeg ut med en ekstra trening midt i uka. Men det er ikke spesielt mye å skrive om.

Skulle gjerne trent mer. Det irriterer vannet av meg at det koster så mye. Meldte meg på beach volley av fire grunner. For å forsette med volleyball, for å være sosial, for å få trening og fordi det var det billigste. Men opplegget de kjører gjør at man sitter og venter i over 1,5 time og spiller i kanskje et kvarter. Blir ikke svett, nesten ikke møkkete, og de som vil snakke med deg har kun planer om å få deg til sengs (Ikke le Nils Jørgen). Så etter ørten antastingsforsøk, manglende trening og økende mengde bilringer føles egentlig de fire timene i uka meget bortkastet med tanke på hvor mye jeg har å gjøre.

Når jeg kommer hjem er det stort sett stengt det meste. Etter kl 5 går det buss bare en gang i halvtimen - hvem hadde trodd det i en by med 1,8 millioner. Men da er det derimot så mange så da går det to busser - hvorfor ikke bare ha en hvert kvarter?? Bussen bruker da en halvtime tilbake fordi det folk skal av på alle holdeplasser. Når jeg kommer tilbake til byen er jeg sliten, og det meste av matsteder er stengt. Er jeg heldig er matbutikken oppe, så da blir det mikromat - igjen.

Jeg lager sjelden mat, det er langt ned i 4. etasje og jeg glemmer bestandig noe jeg behøver når alt må oppbevares på rommet. Jeg orker ikke vaske klær, det er fremdeles langt ned i 4. etasje og jeg har ikke annet sted å tørke enn utover det 10 m2 store gulvet mitt. Gulvet er også møkkete for det har frem til nå kostet 25 kr å låne den elendige støvsugeren. Men nå har det gått ned til 10! Jeg er da møkkete, sulten og frustrert og ser på Hotel Cæsar som trøst. Dette har vist seg å være VELDIG dyrt, og jeg har betalt 750 kr for å bruke internett på en mnd! - og 750 kr for modeemet jeg har i datan på en minnepenn. I tillegg til at dette er så treigt at det på dårlige tider kan ta flere minutter å åpne en side, spesielt hvis den inneholder bilder, er det en sykt urimelig pris -og gjør det enda litt mer frustrerende. Gleder meg til juli, 2009 here i come!

Det var den kjedelige delen. Så uka etter påske, når vi endelig fikk påske her på andre siden av jorda, kom Stian. Langfredag var lang, her kalles den good friday, og den var god også =D Troppet opp på flyplassen med klump i halsen og sommerfugler i magen og fant en passe utslitt Totning på vei ut fra tollen. Vi tok flytog ekspressen tilbake til byen (minner om NSBs gamle togsett og skrangla så jeg trodde det skulle dette fra hverandre). Vel fremme på den enorme hybelen fikk jeg påskeegg, kvikklunsj, toro tomatsuppe, sminke fra norge og tre bøker av Stieg Larsson - Marianne var klar for å feire påske!

Stian brukte et par dager på å snu døgnet. Stod opp 5 om mårran og la seg 6 om kvelden. Trøtt som en liten unge, og trygla og ba om å få lov til å kose puta. Vi dro til Sydney søndag morgen. Hadde hotell i en bydel kalt Paddington. Måtte forbi noen interessante sex sjapper og en homofil nattklubb og enda et stykke oppi gata. Første dagen så vi akvariet, wildlife stedet ved siden av, operaen, og noen store katedraler. Sydney er ikke så stort - så vi GIKK. Jeg tror jeg krabba siste stykket, og har aldri hatt så vondt i beina noen gang. Jeg tok av meg skoa og gikk barfot, og det kjentes ut som jeg hadde brukt grovt sandpapir under fotan!

Dagen etter så vi Bondi i regnvær. Tidenes regnvær kanskje. Vi visste det var utrygt og badetøyet var ikke tatt med en gang. Men hverken bussen eller paraplyen var no særlig tett så jeg var gjennomblaut nok til å bytte undertøy da vi kom hjemigjen! Vi så The Rocks og kjørte "sajtsing"buss rundt om i byn. Var på verdens største 3D IMAX theater også. Så på undervannsfilm. Skikkelig levende. De små barna strakte seg ut for å ta på fiskene :P

Dag tre dro vi til Manley. Der var vi innom sjømannskirken og provianterte. Spiste norske vafler med ordentlig syltetøy!!! og kjøpte bergens fiskesuppe, grøt, kvikklunsj, makrell i tomat, jordbær og blåbær. Marianne var lykkelig. No more ost og skinke! Fikk en hyggelig prat med en norsk studentprest og en familie fra Bergen. Godt å snakk norsk. På veien tilbake var vi innom Tower of Sydney. Høyste bygningen som fantes der. Tror ikke Stian trivdes helt. Så nesten fargen forsvinne da jeg foreslo at vi skulle opp på taket :P Vi fikk aldri no god middag i Sydney. En av verdens største byer, men når klokka er 8 da stenger det meste. Eneste åpne stedet var en italiensk restaurant og jeg endte med pasta og kjøttsaus - studentmat til tusen, etter to dager med take away pizza :P


Påsketuren ble toppet med 7 netter på Airlie Beach at the Whitsunday coast. Det er en øygruppe med 140 øyer på den sørlige delen av Great Barrier Reef. Vi var ved revet og snorkla en dag, var på whitehaven beach og kjørte bananbåt på Daydream Island. Whithaven beach er på verdens topp 10 liste over beste strender. De kaller sanden silikonsand, og det er vel fordi den lett kan forveksles med melis med litt mer beige farge. De andre dagene slynget vi oss ved lagunen, en fake beach som ligger ved vannet. Fra oktober til mai er det maneter i vannet som skaper ubehagelige netter. Derfor er det ingen som bader i vannet uten noe som minner om en tynn våtdrakt. All solbading foregår derfor i trygge omgivelser i klorbasseng ved siden av.

Det siste å nevne er vel kanskje maten her også. Australia er et dyrt feriested. Å spise ute her er som å spise ute i Norge, og et par uker på restaurant gir merkbare forandringer på kontoen. Første kvelden vi var der dro vi likevel på stedets mest berømte restraurant. Kjøpte indrefilet og gledet meg som en unge. Men den var jo rå - tvers igjennom. Jeg syntes så tydelig å huske jeg hadde bestilt medium stekt, og selv om jeg fikk beskjed om at den kunne være litt blodig i midten, ville jeg aldri tro at den skulle være rå helt ut på kanten med en tynn stekeskorpe på hver side. Det var kjedelige 35 dollar =( De neste dagene ble derfor take away av forskjellig slag, før vi til slutt den siste kvelden beveget oss ut på tynn is igjen for å førsøke god mat en siste gang. Jeg hadde sett for meg et sted som skulle servere lam og couscous (sånn det skrives mon tro?). Det hørtes i alle fall skikkelig godt ut. Da vi setter oss ned for å spise sier kelneren at det han desverre ikke kan servere idag er - lam. Ahh, skuffa. Det hadde gledet meg sånn til. Jeg endte med å spise laks fra atlanterhavet med ingrediensene tilhørende ørreten, må fikse litt så det blir spiselig, mens Stian skulle være safe og kjøpe kylling. Kyllingen var tydeligvis vanlig grillet, delt i fire, størrelse hel og familievennlig, men totalt uten kjøtt. Det var 150 kr ut av vinduet - igjen.

Selv om maten var kjip var bøkene geniale, påskeegget reddet livet mitt. Selv om jeg ikke kunne kaste meg over den norske maten jeg hadde kjøpt allerede mens jeg var på ferie, i fare for å ikke få det med tilbake til Brisbane, kunne jeg likevel glede meg til saftige brødskiver med makrell i tomat og toro tomatsuppe når jeg kom tilbake. I skrivende stund har jeg fremdeles besøk, noe trangt på en 15 m2 leilighet inkl bad, men absolutt like koselig. Det skal nok bli tomt på lørdag når han reiser, og jeg må si jeg har grua meg til den dagen lenge! Det er bare å "holde ut" de siste to mnd, og jeg gleder meg som en unge til å komme tilbake til Norge =D PS det er mulig jeg angrer når jeg oppdager at det ikke er 25 i skyggen der :P

Når alt er opp ned

Jeg ble jo fortalt noen ganger at i Australia er alt opp ned. De står jo på andre siden av jorda, og da står de jo med hodet ned hele tiden. Som de fleste andre ordtak brydde jeg meg relativt lite i starten - men det ser ut til at det er noe sannhet i det hele.

Eksempel 1) Her betaler man ikke for hastighet på internett, men man betaler for en kvote med downloads. Brydde meg ganske lite, for jeg tenkte jeg ikke kom til å laste ned noe særlig så det skulle gå helt fint. Men hva er vel å laste ned? Snakker de da om filmer eller musikk? NEIDA, de snakker om alle internett sider du åpner! Alt du gjør på internett lastes ned til data, det er derfor man har tilgang. Noen ting krever mer enn andre fra den kvota man har tildelt. På skolen har man noen mb i mnd gratis. Dette er nok til å sjekke mailen fikk vi beskjed om. Skal man ha mer - DA MÅ MAN BETALE. En kunne da se for seg at internett er raskt uansett, men det er det heller ikke. Her er alt basert på modem, selv om de kaller det for broadband. Det er mange år siden jeg har opplevd så treigt internett. Det er også veldig lenge siden jeg har opplevd internett klikke så mange ganger på en mnd! Frustrasjon...

Eksempel 2) De er feite mange av de. Australia har tydeligvis slått USA i obeseness, om noen hadde trodd det var mulig. Dette er noe de er veldig klar over, men hva gjør de vel med saken? Det billigste man kan spise er nok antagelig McDonalds, Hungry Jacks (Fake Burger King) og lignende, de finnes ikke bare på hvert gatehjørne men også et par tre i mellom hvert kvartal. Det er veldig billig å røyke, vet ikke hvor mye men det er under halv pris av hjemme. Du får også helt ok vin for 20 kr flaska. Det som er enormt dyrt er å trene!!! 1500 kr for 3 mnd for et multi pass, som du IKKE kan gjøre alt med.

Eksempel 3) Vi betaler 9000 AUD for å gå her i noen mnd. Det er 45000 kr. Da skulle en tro at det ikke kosta så mye mer, men etter det må man likevel betale for ekstra internett, i bøtter og spann for trening, og for printing! For å printe 40 sider skulle de ha 20 kr. Med forelesningsnotater, artikler mm så blir det fort veldig dyrt.

Eksempel 4) De har noen sportslige aktiviteter som ikke koster så mye. Jeg har feks begynt på Beach Volley. Det er 250 kr i halvåret, men de er ikke så opptatt av å trene. Det er altfor mange til å spille på en gang, men de liker en stor gjeng for da blir det bedre fester :P Noe av pengene går til baneleie, resten går til gratis øl....

Eksempel 5) Som et siste - foreløpig - eksempel har vi helsepsykologioppgaven. Her fikk vi beskjed om å skrive om noe kronisk. Kreft var ok - men kreft kan da helbredes? Alkoholisme var derimot ikke ok. Årsaken var ikke at det ikke var kronisk, for det kunne jeg argumentere for, årsaken var at det stod i ICD-10 - og da var det en mental sykdom. Og mentale sykdommer, de driver vi ikke med. Men hva skjedde med helsepsykologi? Det er en sykdom - som åpenbart påvirker helsa!! Det gir jo en drøss med somatiske skavanker etter en stund, og man kan dø av det av ulike årsaker, men det var visst psyksik. I psykologifag i Australia driver de åpenbart ikke med psykologi. Hva skjedde egentlig med den psykosomatiske modellen??

Vi får satse på at vi står i hvertfall halvparten av fagene så det ikke blir krise når vi kommer hjem. Det er viktig med noen kortvarige mål også, så overleve fram til påske hadde vært en fin ting. Man skal jo ikke ta på seg for store oppgaver på en gang.

The french way of saving money

Det har ikke skjedd no særlig i det siste. Skolen har starta for fullt, vi har fått beskjed om at vi har oppgaver i alle fag, og for å bli ferdig før det kommer besøk fra Trondheim betyr det at jeg har 4 uker på å skrive 4 oppgaver. Med andre ord - det er bare å sette i gang. Det er for varmt om dagen, så skriving foregår stort sett nattestid. Kommer godt i gang rundt 7 om kvelden og sitter greit til 1-2 om natta. Det fører jo logisk nok til at man ønsker å sove lenge. Det passer forsåvidt dårlig med tidsforskjellen mellom Norge og Brissie. De 9 timene vi ligger foran her nede gjør at det passer nordmenn best å prate med meg om natta når de er ferdig på jobb, helst litt sent før de selv går til sengs. Snakking foregår derfor om morgenen - mellom 7 og 9. Resultatet er noe lite søvn, som antagelig vil melde som noe interessant når det har gått av en tid.

Vi har vært på surfers paradice og currumbin wildlife sanctuary. Det var en dagstur med andre internasjonale studenter fra UQ. Jeg forventet i grunnen at "reiselederen" vi hadde fått kom til å følge oss til stranda og samle oss i en stor fin gruppe, så da vi plutselig endte opp 4 nordmenn og en fra singapor og resten av borte, følte jeg meg litt lurt. Jeg tror målet med turen egentlig var koalareservatet, og at stoppet på stranda var for å dele opp turen litt. 2 timer på surfers paradice er i allefall altfor lite! Det var strand så langt jeg kunne se. Beach shopping og restauranter langs vannet. Og selvfølgelig surfere. Det ble ikke så mange bilder. Strand er kult det, men det er ikke mange ting å ta bilde av. I nærheten av bølgene turte vi ikke gå med kameraet, men der kunne det blitt mange interessante scener! Det er vanvittig til strøm der, så fullt forståelig hvorfor det er populært blant surferne. Det kommer en vanvittig bølge fossende mot deg, samtidig som vannet og sanda du står på trekkes vekk med en enorm kraft. Resultatet er at fotfestet forsvinner mens man blir dytta med enorme krefter motsatt vei. Sand OVERALT må da regnes med, og man er heldig om man kommer opp fra vannet med bikinien på rett sted.

Idag hadde vi en avslappende søndag på Streets Beach på South Bank. Planen var å lese helsepsykologi, sole seg, bade, se på livvakter gjennom mørke solbriller, og kjøpe healthy ice-cream. Det ble lite helsepsykologi, mye livvakter og den sunne isen ble byttet mot noe som så ekstremt forfriskende ut på bildet. Navnet var spider, den så knæsj grønn ut med isbiter i på bildet, men viste seg å være bananis med Mountain Dew over, som får isen til å skumme og smaker enormt kvalmt etter tre slurker. Next time I'll go for the healty ice-cream.

Delphine vår nye franske deltager i gjengen var ikke med til surfers med oss nordmenn igår. Hun var hjemme og "sparte penger". So how do you save money the french way? Først kjøpte hun smoothie på hjørnet. Da hun betalte med $10 fikk hun 15 tilbake + smoothien - hun tjente altså en smoothie og $5 på det hele. Hun gikk senere innom butikken for å kjøpe en dyr sminkegreie til $59. Kassadama greide å slå inn $9 istedet, og Delphine sparte 50. Det siste som skjer er at hun går i brusautomaten og kjøper brus til 1,40. Men vår franske venn får selvfølgelig tilbake 80 cents når hun putter på $2. So that's the french way of saving money. Vi har alle planer om å la henne kjøpe lottokuponger for oss i nærmeste framtid.

MOUNT CHOOT-THA

Idag har vi vært på Mount Choot-tha. Det er et stykke utenfor sentrum og benyttes som utkikkspunkt over byen. Vanvittig fin utsikt der oppe! Kan se at Brisbane sentrum ikke er så stort som kan kan tro. På postkort er det gjerne bilde av de høye bygningene, men da skal det sies at de har nok fanget ALLE på det samme kortet! Det virker stort, men Australia er to ganger så stort som Europa, og på størrelse med USA. I USA bor det over 300 millioner, mens i Australia bor det 2o millioner. Halvparten bor i de tre største byene, og Brisbane er nr 3. Den er den raskest voksende - men det sier jo ikke så mye. En vekstøkning fra 1 til 2 promille er jo en dobbling. Det bor nå 1,8 millioner her -men det er ikke såå mye større enn Oslo.

Det er lite å gjøre på den fjelltoppen når man først har kommet dit. Så vi var slemme og spiste no-no food - IS. De hadde en egen iskrembar med veldig god kuleis i forskjellige smaker. Den grønne som ligner pistasje - det er mint :P Også hadde de en veldig fargerik en, og den smakte tyggis.. Så vi satt 6 jenter på en fjelltopp i Brisbane og spiste kuleis mens vi så på utsikten. Veldig koselig, og veldig turistaktig :P Det er jo den siste dagen i sommerferien, og den første høstdagen på denne delen av kloden.

Så var det på tide å komme seg hjem igjen, men når går bussen? Det viste seg at vi hadde tatt den siste bussen opp - og vi var stuck på toppen av et fjell. Hva gjør 6 jenter da? Joda - vi GIKK. Det ble ikke mørkt før vi var halvveis, og det var jo tross alt nedoverbakke. Vi gikk i en time til vi kom til Toowong, da var vi så nærme byen at det begynte å gå busser igjen. Så det var nok ingen fare med den isen, vi gikk den sikkert av oss =)

THE AUSSIE WAY

En venn av Amanda som hadde vært i Australia før ga henne et godt råd før hun dro. " Try not doing everything the american way". Det er noe usikker akkurat hva the american way er, men det må vel bety at det antageligvis bør gjøres the aussie way. Kanskje det innebærer å skaffe seg en australian bikini, som en av Chanels venner mente hun burde gjøre. Er det en bikini med australsk flagg? De har vi sett noen av. Lurer på om det er obligatorisk å kjøpe seg en sånn. De er hvertfall veldig nasjonalistiske her, så de er faktisk ibruk..

Vi ble rådet til å prøve å gjøre ting som lokalbefolkningen gjør, og oppleve det de har opplevd. Antagelig for å ha noe felles å snakke om, og for å øke forståelsen for "de innfødte". Vi skal prøve å nærme oss dem sakte men sikkert. Har hørt at noen arter biter, men de fleste er både vennlige og fredelige.

For å skape dette felles grunnlaget har jeg jobbet hardt de siste dagene. Jeg har snakket hyggelig med ei australsk jente i bokhandelen. Hun ga vennlig bort nr sitt for å hjelpe meg å skaffe brukte bøker. Det så ut å være noe vanskelig, men vi sendte hvertfall ganske mange hyggelige meldinger. Turns out that we have some courses together - så da ser jeg nok mer til henne. Jeg er et skritt på vei!

Man bør engasjere seg i sport! Her er sport a big thing. Jeg kan foreløpig lite om cricket og australsk fotball + masse andre rare greier de driver med, men jeg tror jeg forstår volleyball. Da det bare kosta 50 kr å joine beach volley klubben så klasket jeg til (de klasker ofte her, masse kule slangord for det meste). Jeg var dermed på min første beach volley trening på torsdag. Jeg har ikke vært så støl på mange år tror jeg! Det er mange ganger tyngre enn innendørs volleyball. All sanda gjør at det er tungt å løpe, tungt å hoppe, og står man lenge nok på samme sted så synker man.. Grunnen er heller ikke stødig, så når ballen kommer og man har planer om å treffe den så flytter bakken på seg hvis man forandrer vektfordelingen.

Om jeg ikke har nevnt det før er sport vanvittig dyrt i det landet her. Det er veldig komisk. Sport er utrolig populært, i tillegg til at fedme er så utbredt at de faktisk slår USA! Likevel er det vanvittig dyrt å være med på sportsaktiviteter på sportssenteret på universitetet. På NTNU kan man bruke fasilitetene for 500 kr i året, og andre klubber koster maks avgiften for medlemsskap + forsikring i nasjonale organer. Her koster pilates 50 kr gangen (studentrabatten) og det går i 10 uker. må betale 500 kr for hele pakka. Beach Volleyen kosta bare 250 kr. Styrkerom, timer (utenom pilates og yoga) + basseng koster 1500 kr for 3 mnd! Og hvis du ikke er internasjonal student må du betale en medlemsavgift på 600 kr også - men du får ikke bruke fasilitetene før du betaler mer. Da er det jo greit å legge til at røyk koster 30 kr pakka, og det samme gjør en drink. Er det rart de er feite?

Så kommer vi til årets store hendelse. Vi må se på tvprogrammene, prøve sportene, men vi må også oppleve det unike med landet. Vi dro til Lone Pine som er koalareservat og så på koalaer, kenguruer, wombat, krokodiller, øgler, stooore pippipper og mye mer. Det er bare bilder som kan forklare så da...

VERDEN ER LITEN

Etter to uker i Australia har jeg møtt fire aussies. Den første var ei hyggelig jente som hjalp meg den første natta. Da fikk jeg en nøkkel som ikke passet til rommet, og dama i resepsjonen var borte. Hun var veldig hyggelig, og tok selvfølgelig kontakt dag to, som alle australiere gjør. Spør om alt og alle. Her blir du spurt ut om privatlivet på butikken. Den andre aussien var en tilfeldig fyr på en bar som så ut til å kjede seg. Han var veldig hyggelig, men sikkert over 30. Kanskje ikke han vi henger med resten av semesteret. Nr 3 var en gæærn fyr som kom herfra men bodde i Oslo. Han var ok, men det var bare fordi han kunne norsk :P Nr 4 var en tilfeldig fyr på kjøkkenet. Hyggelig han, men kanskje ikke helt min stil. Det ser ut til at de lokale gjemmer seg litt bort. Vi er fortsatt sterkt på leting etter innfødte!

Det er så sykt bra. Her reiser vi ned til totalt motsatt ende av jorda - og hva møter vi? Skandinavere. Men det er ikke nok, det er selvfølgelig nordmenn. Og så? Joda, de kommer fra Trondheim. Hva studerer de? JADDA - psykologi. Det her er kulturforståelse på sitt beste! svensken min begynner å bli ganske god, og vi diskuterer forskjellene mellom fag på NTNU og i Bergen. Jammen blir jeg verdensviter av et halvt år i australia.

Dagens første geniale hendelse var da jeg 08.30 møter Stian fra Oslo utenfor auditoriet vi skal inn i. Det heter forresten ikke auditorium her - men forelesnings teater :P Sier noe om størrelsen.. Han skal studere journalistikk og er en superhyggelig fyr. Viser seg at han popper opp over alt, og vi har faktisk også møtt han tildligere - på biblioteket. Seems to be the place to meet people! Stian var med på infomøtet med oss, og krasja med oss noen flere ganger. I gangen på vei ut til morning tea (= mat og te, gratis på infomøter) kommer det en høyreist kar bort og spør om vi er norske. Hvem er det? Jo han sier han heter Steffen, han kommer fra Trondheim og han går profesjon i Bergen. 5. semester faktisk, han skal ta sosial og har samme fag som meg. Ringer det noen bjeller hos noen? Han hadde faktisk gått tre uker på profesjon på NTNU også, kom det frem etterhvert i samtalen. Dette er nemlig fyren som stakk fra kull 27 for å studere i Bergen etter noen uker med vanskeligheter for å bestemme seg for hva han ville. Steffen er en sykt hyggelig fyr, som det antagelig blir tilbrakt mer tid med. Han - og Stian, skal være med oss på koala og kengurujakt på fredag. Oh I'm so excited! som Chanel sier..

DA HAR SKOLEN STARTA

Da har vi endelig starta. Det har vært to deilige uker nå, med tid til å gjøre alt mulig. Men det skulle visst ikke være sånn resten av året. Det skal sies at det har vært godt, men nå tror hodet mitt at ferien er over og at jeg snart skal hjem. Venter på at det skal oppdage at det ikke er tilfellet... Kan jo bli interessant å se hvordan det går.

"Ferien" til nå har vært fin, men fyttirakkern som det regner i det landet her. Må jo slå Bergen ned i støvlene. Vi lærte i dag at det finnes to sesonger i den nordlige delen av Australia, den våte og den tørre. Og dette er den våte sessongen. Det regner litt uten forvarsel og da bøtter det ned. Alle himmelens sluser åpnes for å si det mildt. Da regner det fra alle kanter, og det er vanvittig store dråper! Ikke akkurat Trondheimsregn :P Det må tas bilde av en gang, men fordi det kommer uten forvarsel har jeg ikke stått klar med kamera. En kunne kanskje forvente at etter to uker i "syden" skulle fargen være i orden, men fordi det bare har vært sånn 3-4 dager med sol, er ikke det helt tilfellet. Men denne gangen blir ferien lang, så kanskje fargen forbedres i løpet av de neste mnd.

Idag ble alle de internasjonale studentene samlet i samme rom for en felles velkomst. I tillegg til å nevne edderkopper, slanger og hai sånn 13 ganger, fikk vi blant annet vite hvilke land folk kom fra. Landene ble ropt opp i alfabetisk rekkefølge, og en liten snert på det hele var at antall studenter fra hvert navn også ble sagt og de nevnte studenter reiser seg. Norge med sine 158 studenter slo USA med 79 eller 97, og havnet på topp 3 eller noe. Selvfølgelig etter Kina. Men likevel, vi nordmenn slår til. Det er kanskje lett å tenke at det er fullt av skandinavere her som søker sol og varme på den andre siden av jorda. Men hvor er svenskene og danskene? Hele 14 svensker har klart å lure seg ned hit, og faktisk opp til 3 dansker. Og hvis vi skal ta med Finnland også har de klart å stille med en hel student. Av disse har jeg møtt den ene finnen, og 9 av 14 dansker. Jeg tviler på at jeg får like høy prosentandel med nordmenn - men det var da heller ikke derfor jeg dro.. Er da grenser for hvor eksotisk det kan være å komme fra Drammen.

Etter infomøtet var det grilling av pølser ved bassenget. Jeg tenkte jeg skulle gi pølsene en sjanse, man vet jo aldri i dette landet. Og det er herved bevist, pølser smaker ikke pølser - så det var faktisk spiselig. De var mørke grå med svarte prikker i, selv om de hadde pølseform. De hadde også en meget interessant variant av "pølsebrød". Her slår de nemlig til med loffskiver som de bretter rundt. Temmelig fancy. Pølsebrødet har altså ikke funnet veien down under.

Vi forsøkte hardt å få venner. Det er litt slitsomt å være venneløs i dette landet. Jeg satset alt og kastet meg over noen fra Colorado, men de forsvant i en annen retning temmelig raskt. Godt gjort å klare å skremme vekk amerikanere. Vi også ei svensk ei, og to svensker til, og var det kanskje enda en svenske? Jeg husker ikke - masse svensker. Men jeg skal i allefall ta sosialpsykologi med to av de. Greit å ha noen å diskutere med som man forstår hvertfall litt. Tror nok desverre ikke det er gjensidig, huff som disse svenskene sliter med norsk. Så da blir det svorsk på meg, men det får nok gå. Etter et halvt år i australia skal jeg nok se jeg blir grisegod i svensk =) Møtte også ei veldig koselig fransk ei, Délfine. Hun bor på UniLodge hun også, så da må vi passe på å holde kontakten. Tror hun skal være med oss til koalaene på fredag. Jada, vi har like store planer denne fredagen som den forrige - men nå har vi tenkt å gjennomføre det. HER SKAL DET KLAPPES BÅDE KOALAER OG KENGURU!

TO UKER I AUSSIELAND

Da skal til og med jeg begynne å blogge. Skjønner det er altfor lite av det som skjer som jeg klarer å få med på facebook. En foreløpig oppdatering på hva som har skjedd de første to ukene er kanskje ikke å forrakte?

Dag 1) Jeg ankom UniLodge der jeg bor kl 1 om natten lokal tid. (utsikten fra rommet). På flyplassen hadde jeg og tre andre blitt hentet av et transportselskap tilknyttet universitetet, så det hadde vært lettvint fram til da. I resepsjonen fikk jeg noen papirer i hånda og en nøkkel. Beskjeden var at jeg skulle opp i 12 etasje - ca halvveis til toppen. Rom 1215 skulle være mitt for et halvt år. Det eneste problemet var bare at nøkkelen ikke passet - og hvor var damen i resepsjonen? Nei, hun hadde forduftet. Det er da man banker på en tilfeldig Aussies dør - midt på natten, og får hjelp til å ringe vakta. Det gikk bra til slutt, og venner fikk jeg og, men jeg var litt for sliten for slike hindringer på veien etter 30 timers reise.

Etter dette har jeg møtt Chanel jeg hadde kontakt med på facebook, og Amanda som hun møtte på flyplassen, samt Magnus som jeg møtte på flyplassen. Vi har funnet veien rundt i byen, handlet alt mulig på Target, vært på kino, badet på Street beach, tatt City Cat til skolen, stått med kart for å vinne veien rundt på universitetet, og smurt hverandre inn med aloe vera når det har vært for vanskelig å nå alle de solbrente områdene.

Være her er digg. Varmt, men DIGG. Tok meg selv i å glemme at det var vinter hjemme. Det er basseng både der jeg bor, på skolen, og her i byen, så her er det ikke synd på noen. Vi har Goald Coast en time sørover, og Sunshine Coast en og en halv time nordover, og det sies at de er av verdens beste surfestrender. Jeg tror nok definitivt jeg kan finne meg til rette her!