Jadda Nils Jørgen, som den eneste som leser her får jeg kanskje gjøre leserne mine fornøyde ved å skrive mer :P
Det er lenge siden siste oppdatering. I begynnelsen var det fordi det hadde skjedd INGENTING. Dagene begynte å bli vanlige. Jeg stod opp og dro på skolen til 9. Var det mandag skrev jeg hele dagen, var det tirsdag eller onsdag dro jeg på kollokvie eller forelesning først, og så skrev. Torsdager er totalt fullbooket med forelesninger og kollokvier i ett fra 10 til 18 uten en times pause mellom 16 og 17. Og fredager er full skrivedag. Lunsjen ble inntatt over oppgavene, eller mens jeg løp mellom den ene enden av campus og den andre for å rekke fram på 10 min. Tirsdag og Torsdag var det beachvolley, og av og til skeiet jeg ut med en ekstra trening midt i uka. Men det er ikke spesielt mye å skrive om.
Skulle gjerne trent mer. Det irriterer vannet av meg at det koster så mye. Meldte meg på beach volley av fire grunner. For å forsette med volleyball, for å være sosial, for å få trening og fordi det var det billigste. Men opplegget de kjører gjør at man sitter og venter i over 1,5 time og spiller i kanskje et kvarter. Blir ikke svett, nesten ikke møkkete, og de som vil snakke med deg har kun planer om å få deg til sengs (Ikke le Nils Jørgen). Så etter ørten antastingsforsøk, manglende trening og økende mengde bilringer føles egentlig de fire timene i uka meget bortkastet med tanke på hvor mye jeg har å gjøre.
Når jeg kommer hjem er det stort sett stengt det meste. Etter kl 5 går det buss bare en gang i halvtimen - hvem hadde trodd det i en by med 1,8 millioner. Men da er det derimot så mange så da går det to busser - hvorfor ikke bare ha en hvert kvarter?? Bussen bruker da en halvtime tilbake fordi det folk skal av på alle holdeplasser. Når jeg kommer tilbake til byen er jeg sliten, og det meste av matsteder er stengt. Er jeg heldig er matbutikken oppe, så da blir det mikromat - igjen.
Jeg lager sjelden mat, det er langt ned i 4. etasje og jeg glemmer bestandig noe jeg behøver når alt må oppbevares på rommet. Jeg orker ikke vaske klær, det er fremdeles langt ned i 4. etasje og jeg har ikke annet sted å tørke enn utover det 10 m2 store gulvet mitt. Gulvet er også møkkete for det har frem til nå kostet 25 kr å låne den elendige støvsugeren. Men nå har det gått ned til 10! Jeg er da møkkete, sulten og frustrert og ser på Hotel Cæsar som trøst. Dette har vist seg å være VELDIG dyrt, og jeg har betalt 750 kr for å bruke internett på en mnd! - og 750 kr for modeemet jeg har i datan på en minnepenn. I tillegg til at dette er så treigt at det på dårlige tider kan ta flere minutter å åpne en side, spesielt hvis den inneholder bilder, er det en sykt urimelig pris -og gjør det enda litt mer frustrerende. Gleder meg til juli, 2009 here i come!
Det var den kjedelige delen. Så uka etter påske, når vi endelig fikk påske her på andre siden av jorda, kom Stian. Langfredag var lang, her kalles den good friday, og den var god også =D Troppet opp på flyplassen med klump i halsen og sommerfugler i magen og fant en passe utslitt Totning på vei ut fra tollen. Vi tok flytog ekspressen tilbake til byen (minner om NSBs gamle togsett og skrangla så jeg trodde det skulle dette fra hverandre). Vel fremme på den enorme hybelen fikk jeg påskeegg, kvikklunsj, toro tomatsuppe, sminke fra norge og tre bøker av Stieg Larsson - Marianne var klar for å feire påske!
Stian brukte et par dager på å snu døgnet. Stod opp 5 om mårran og la seg 6 om kvelden. Trøtt som en liten unge, og trygla og ba om å få lov til å kose puta. Vi dro til Sydney søndag morgen. Hadde hotell i en bydel kalt Paddington. Måtte forbi noen interessante sex sjapper og en homofil nattklubb og enda et stykke oppi gata. Første dagen så vi akvariet, wildlife stedet ved siden av, operaen, og noen store katedraler. Sydney er ikke så stort - så vi GIKK. Jeg tror jeg krabba siste stykket, og har aldri hatt så vondt i beina noen gang. Jeg tok av meg skoa og gikk barfot, og det kjentes ut som jeg hadde brukt grovt sandpapir under fotan!
Dagen etter så vi Bondi i regnvær. Tidenes regnvær kanskje. Vi visste det var utrygt og badetøyet var ikke tatt med en gang. Men hverken bussen eller paraplyen var no særlig tett så jeg var gjennomblaut nok til å bytte undertøy da vi kom hjemigjen! Vi så The Rocks og kjørte "sajtsing"buss rundt om i byn. Var på verdens største 3D IMAX theater også. Så på undervannsfilm. Skikkelig levende. De små barna strakte seg ut for å ta på fiskene :P
Dag tre dro vi til Manley. Der var vi innom sjømannskirken og provianterte. Spiste norske vafler med ordentlig syltetøy!!! og kjøpte bergens fiskesuppe, grøt, kvikklunsj, makrell i tomat, jordbær og blåbær. Marianne var lykkelig. No more ost og skinke! Fikk en hyggelig prat med en norsk studentprest og en familie fra Bergen. Godt å snakk norsk. På veien tilbake var vi innom Tower of Sydney. Høyste bygningen som fantes der. Tror ikke Stian trivdes helt. Så nesten fargen forsvinne da jeg foreslo at vi skulle opp på taket :P Vi fikk aldri no god middag i Sydney. En av verdens største byer, men når klokka er 8 da stenger det meste. Eneste åpne stedet var en italiensk restaurant og jeg endte med pasta og kjøttsaus - studentmat til tusen, etter to dager med take away pizza :P
Påsketuren ble toppet med 7 netter på Airlie Beach at the Whitsunday coast. Det er en øygruppe med 140 øyer på den sørlige delen av Great Barrier Reef. Vi var ved revet og snorkla en dag, var på whitehaven beach og kjørte bananbåt på Daydream Island. Whithaven beach er på verdens topp 10 liste over beste strender. De kaller sanden silikonsand, og det er vel fordi den lett kan forveksles med melis med litt mer beige farge. De andre dagene slynget vi oss ved lagunen, en fake beach som ligger ved vannet. Fra oktober til mai er det maneter i vannet som skaper ubehagelige netter. Derfor er det ingen som bader i vannet uten noe som minner om en tynn våtdrakt. All solbading foregår derfor i trygge omgivelser i klorbasseng ved siden av.
Det siste å nevne er vel kanskje maten her også. Australia er et dyrt feriested. Å spise ute her er som å spise ute i Norge, og et par uker på restaurant gir merkbare forandringer på kontoen. Første kvelden vi var der dro vi likevel på stedets mest berømte restraurant. Kjøpte indrefilet og gledet meg som en unge. Men den var jo rå - tvers igjennom. Jeg syntes så tydelig å huske jeg hadde bestilt medium stekt, og selv om jeg fikk beskjed om at den kunne være litt blodig i midten, ville jeg aldri tro at den skulle være rå helt ut på kanten med en tynn stekeskorpe på hver side. Det var kjedelige 35 dollar =( De neste dagene ble derfor take away av forskjellig slag, før vi til slutt den siste kvelden beveget oss ut på tynn is igjen for å førsøke god mat en siste gang. Jeg hadde sett for meg et sted som skulle servere lam og couscous (sånn det skrives mon tro?). Det hørtes i alle fall skikkelig godt ut. Da vi setter oss ned for å spise sier kelneren at det han desverre ikke kan servere idag er - lam. Ahh, skuffa. Det hadde gledet meg sånn til. Jeg endte med å spise laks fra atlanterhavet med ingrediensene tilhørende ørreten, må fikse litt så det blir spiselig, mens Stian skulle være safe og kjøpe kylling. Kyllingen var tydeligvis vanlig grillet, delt i fire, størrelse hel og familievennlig, men totalt uten kjøtt. Det var 150 kr ut av vinduet - igjen.
Selv om maten var kjip var bøkene geniale, påskeegget reddet livet mitt. Selv om jeg ikke kunne kaste meg over den norske maten jeg hadde kjøpt allerede mens jeg var på ferie, i fare for å ikke få det med tilbake til Brisbane, kunne jeg likevel glede meg til saftige brødskiver med makrell i tomat og toro tomatsuppe når jeg kom tilbake. I skrivende stund har jeg fremdeles besøk, noe trangt på en 15 m2 leilighet inkl bad, men absolutt like koselig. Det skal nok bli tomt på lørdag når han reiser, og jeg må si jeg har grua meg til den dagen lenge! Det er bare å "holde ut" de siste to mnd, og jeg gleder meg som en unge til å komme tilbake til Norge =D PS det er mulig jeg angrer når jeg oppdager at det ikke er 25 i skyggen der :P
Det er lenge siden siste oppdatering. I begynnelsen var det fordi det hadde skjedd INGENTING. Dagene begynte å bli vanlige. Jeg stod opp og dro på skolen til 9. Var det mandag skrev jeg hele dagen, var det tirsdag eller onsdag dro jeg på kollokvie eller forelesning først, og så skrev. Torsdager er totalt fullbooket med forelesninger og kollokvier i ett fra 10 til 18 uten en times pause mellom 16 og 17. Og fredager er full skrivedag. Lunsjen ble inntatt over oppgavene, eller mens jeg løp mellom den ene enden av campus og den andre for å rekke fram på 10 min. Tirsdag og Torsdag var det beachvolley, og av og til skeiet jeg ut med en ekstra trening midt i uka. Men det er ikke spesielt mye å skrive om.
Skulle gjerne trent mer. Det irriterer vannet av meg at det koster så mye. Meldte meg på beach volley av fire grunner. For å forsette med volleyball, for å være sosial, for å få trening og fordi det var det billigste. Men opplegget de kjører gjør at man sitter og venter i over 1,5 time og spiller i kanskje et kvarter. Blir ikke svett, nesten ikke møkkete, og de som vil snakke med deg har kun planer om å få deg til sengs (Ikke le Nils Jørgen). Så etter ørten antastingsforsøk, manglende trening og økende mengde bilringer føles egentlig de fire timene i uka meget bortkastet med tanke på hvor mye jeg har å gjøre.
Når jeg kommer hjem er det stort sett stengt det meste. Etter kl 5 går det buss bare en gang i halvtimen - hvem hadde trodd det i en by med 1,8 millioner. Men da er det derimot så mange så da går det to busser - hvorfor ikke bare ha en hvert kvarter?? Bussen bruker da en halvtime tilbake fordi det folk skal av på alle holdeplasser. Når jeg kommer tilbake til byen er jeg sliten, og det meste av matsteder er stengt. Er jeg heldig er matbutikken oppe, så da blir det mikromat - igjen.
Jeg lager sjelden mat, det er langt ned i 4. etasje og jeg glemmer bestandig noe jeg behøver når alt må oppbevares på rommet. Jeg orker ikke vaske klær, det er fremdeles langt ned i 4. etasje og jeg har ikke annet sted å tørke enn utover det 10 m2 store gulvet mitt. Gulvet er også møkkete for det har frem til nå kostet 25 kr å låne den elendige støvsugeren. Men nå har det gått ned til 10! Jeg er da møkkete, sulten og frustrert og ser på Hotel Cæsar som trøst. Dette har vist seg å være VELDIG dyrt, og jeg har betalt 750 kr for å bruke internett på en mnd! - og 750 kr for modeemet jeg har i datan på en minnepenn. I tillegg til at dette er så treigt at det på dårlige tider kan ta flere minutter å åpne en side, spesielt hvis den inneholder bilder, er det en sykt urimelig pris -og gjør det enda litt mer frustrerende. Gleder meg til juli, 2009 here i come!
Det var den kjedelige delen. Så uka etter påske, når vi endelig fikk påske her på andre siden av jorda, kom Stian. Langfredag var lang, her kalles den good friday, og den var god også =D Troppet opp på flyplassen med klump i halsen og sommerfugler i magen og fant en passe utslitt Totning på vei ut fra tollen. Vi tok flytog ekspressen tilbake til byen (minner om NSBs gamle togsett og skrangla så jeg trodde det skulle dette fra hverandre). Vel fremme på den enorme hybelen fikk jeg påskeegg, kvikklunsj, toro tomatsuppe, sminke fra norge og tre bøker av Stieg Larsson - Marianne var klar for å feire påske!
Stian brukte et par dager på å snu døgnet. Stod opp 5 om mårran og la seg 6 om kvelden. Trøtt som en liten unge, og trygla og ba om å få lov til å kose puta. Vi dro til Sydney søndag morgen. Hadde hotell i en bydel kalt Paddington. Måtte forbi noen interessante sex sjapper og en homofil nattklubb og enda et stykke oppi gata. Første dagen så vi akvariet, wildlife stedet ved siden av, operaen, og noen store katedraler. Sydney er ikke så stort - så vi GIKK. Jeg tror jeg krabba siste stykket, og har aldri hatt så vondt i beina noen gang. Jeg tok av meg skoa og gikk barfot, og det kjentes ut som jeg hadde brukt grovt sandpapir under fotan!
Dagen etter så vi Bondi i regnvær. Tidenes regnvær kanskje. Vi visste det var utrygt og badetøyet var ikke tatt med en gang. Men hverken bussen eller paraplyen var no særlig tett så jeg var gjennomblaut nok til å bytte undertøy da vi kom hjemigjen! Vi så The Rocks og kjørte "sajtsing"buss rundt om i byn. Var på verdens største 3D IMAX theater også. Så på undervannsfilm. Skikkelig levende. De små barna strakte seg ut for å ta på fiskene :P
Dag tre dro vi til Manley. Der var vi innom sjømannskirken og provianterte. Spiste norske vafler med ordentlig syltetøy!!! og kjøpte bergens fiskesuppe, grøt, kvikklunsj, makrell i tomat, jordbær og blåbær. Marianne var lykkelig. No more ost og skinke! Fikk en hyggelig prat med en norsk studentprest og en familie fra Bergen. Godt å snakk norsk. På veien tilbake var vi innom Tower of Sydney. Høyste bygningen som fantes der. Tror ikke Stian trivdes helt. Så nesten fargen forsvinne da jeg foreslo at vi skulle opp på taket :P Vi fikk aldri no god middag i Sydney. En av verdens største byer, men når klokka er 8 da stenger det meste. Eneste åpne stedet var en italiensk restaurant og jeg endte med pasta og kjøttsaus - studentmat til tusen, etter to dager med take away pizza :P
Påsketuren ble toppet med 7 netter på Airlie Beach at the Whitsunday coast. Det er en øygruppe med 140 øyer på den sørlige delen av Great Barrier Reef. Vi var ved revet og snorkla en dag, var på whitehaven beach og kjørte bananbåt på Daydream Island. Whithaven beach er på verdens topp 10 liste over beste strender. De kaller sanden silikonsand, og det er vel fordi den lett kan forveksles med melis med litt mer beige farge. De andre dagene slynget vi oss ved lagunen, en fake beach som ligger ved vannet. Fra oktober til mai er det maneter i vannet som skaper ubehagelige netter. Derfor er det ingen som bader i vannet uten noe som minner om en tynn våtdrakt. All solbading foregår derfor i trygge omgivelser i klorbasseng ved siden av.
Det siste å nevne er vel kanskje maten her også. Australia er et dyrt feriested. Å spise ute her er som å spise ute i Norge, og et par uker på restaurant gir merkbare forandringer på kontoen. Første kvelden vi var der dro vi likevel på stedets mest berømte restraurant. Kjøpte indrefilet og gledet meg som en unge. Men den var jo rå - tvers igjennom. Jeg syntes så tydelig å huske jeg hadde bestilt medium stekt, og selv om jeg fikk beskjed om at den kunne være litt blodig i midten, ville jeg aldri tro at den skulle være rå helt ut på kanten med en tynn stekeskorpe på hver side. Det var kjedelige 35 dollar =( De neste dagene ble derfor take away av forskjellig slag, før vi til slutt den siste kvelden beveget oss ut på tynn is igjen for å førsøke god mat en siste gang. Jeg hadde sett for meg et sted som skulle servere lam og couscous (sånn det skrives mon tro?). Det hørtes i alle fall skikkelig godt ut. Da vi setter oss ned for å spise sier kelneren at det han desverre ikke kan servere idag er - lam. Ahh, skuffa. Det hadde gledet meg sånn til. Jeg endte med å spise laks fra atlanterhavet med ingrediensene tilhørende ørreten, må fikse litt så det blir spiselig, mens Stian skulle være safe og kjøpe kylling. Kyllingen var tydeligvis vanlig grillet, delt i fire, størrelse hel og familievennlig, men totalt uten kjøtt. Det var 150 kr ut av vinduet - igjen.
Selv om maten var kjip var bøkene geniale, påskeegget reddet livet mitt. Selv om jeg ikke kunne kaste meg over den norske maten jeg hadde kjøpt allerede mens jeg var på ferie, i fare for å ikke få det med tilbake til Brisbane, kunne jeg likevel glede meg til saftige brødskiver med makrell i tomat og toro tomatsuppe når jeg kom tilbake. I skrivende stund har jeg fremdeles besøk, noe trangt på en 15 m2 leilighet inkl bad, men absolutt like koselig. Det skal nok bli tomt på lørdag når han reiser, og jeg må si jeg har grua meg til den dagen lenge! Det er bare å "holde ut" de siste to mnd, og jeg gleder meg som en unge til å komme tilbake til Norge =D PS det er mulig jeg angrer når jeg oppdager at det ikke er 25 i skyggen der :P
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar