Eksamen nærmer seg

Da er det snart bare en mnd igjen av oppholdet her i Australia. Merkelig at jeg har vært her i fire mnd. Selv om det har føltes lenge innimellom, har det egentlig gått ganske fort når jeg tenker tilbake på det. Litt godt, og litt trist.

Jeg har en diskusjon på 2000 ord å fullføre om lederskap, jeg må gå igjennom en 2000 ord diskusjon om theory of planned behaviour, og jeg må skrive ferdig oppgaven om empati som må sendes inn innen 1. juni. Jeg håper desperat det holder med en mail, for aldri om jeg kan sende noe i posten på den tiden. Ikke at jeg stoler på at postvesenet gjør en skikkelig jobb heller. Så om det er noen som vet svaret på det, så rop ut! ETTER at alt det er gjort, da kan jeg begynne å lese til eksamen. Og det er tre uker igjen til eksamen. Neimen, det er jo masse tid!! Ja, kanskje hvis man har åpna boka på forhånd. Men det er enkelte på Dragvoll som klarer dette år etter år, så jeg skal vel få det til jeg også :P

Stian jobber på harde livet for å kjøpe leilighet. Jeg trodde den saken var i boks, inntil noen med forkjøpsrett stakk av med den fine vi hadde kapra på Moholt. Det betyr at det må til flere visninger, flere bilder, flere vurderinger, og flere diskusjoner. Jeg kjenner jeg begynner å bli litt lei, og har vurdert tanken på å bo under ei bru. Nå er jo lesesalen på Dragvoll veldig nære trening og alt som er, og det tilbringes ofte mye tid der i slutten av semesteret, så kanskje jeg sparer både tid og penger på å kjøpe meg en sovepose. Den store saken er nå, skal vi være på Moholt eller skal vi være i Abels gate /Elgeseter gate. Problemene dukker opp på rekke og rad, når man må ta stilling til om man vil ha den ene, før man vet om man kan få den andre. Det kan lett ende med ingen. Ingen av de er perfekte, og man vet jo ikke helt hva man har før man sitter der. Jeg prøver å legge det unna og fokusere på det gode som er her, men ettersom været blir dårligere blir det mindre av det også.

However, 1) De har vanvittig god smoothie her nede. Det kommer jeg til å savne! Jeg har fått så god kontakt med hu ene dama som jobber der, så hu stikker til meg bananer fordi jeg handler der hver dag :P Kanskje hun gidder å informere litt om hemmelighetene bak smoothieoppskriftene. Jeg utgjør jo ingen stor konkurranse når jeg er i Trondheim.
2) Når det er vær til det, så er det inmari fint på fake beachen på Southbank. De har sånn fantastisk sand som vi nordmenn bare kan drømme om. Og innimellom ganske fancy life guards med et surfebrett de redder folk med ved behov =D
3) Hvis man leter litt har de inmari god mat på skolen. Området er så stort så man finner ikke hemmelighetene på bare ett semester, men de har et sted som serverer asiatisk mat som på restaurant, og det koster bare 35 kr! Så Synne og Co - dra på Tennisklubben!
4) BANANA BREAD! Himmel, det er godt. Jeg skal skaffe meg oppskrift så jeg kan bake hjemme. Det går vel som kake, og er nok en sterk overdrivelse å kalle det noe som minner om brød, selv om det nok brukes brødformer for å lage det. Men de varmes opp, også kan man ha på smør. Nammenam.
5) også Delphine og Taylor da! Taylor har jeg først møtt nå på slutten, men det er to veldig koselige jenter som deler av seg selv - og da får man tilbake. Jeg skal i allefall til Frankrike og besøke Delphine, og kanskje jeg får komme til Chicago og besøke Taylor en gang også.

Anna, ei jente som var utvekslingsstudent i Enebakk da jeg gikk på u-skolen (hun var russ), har endelig kommet tilbake fra Bangladesh og har tid til å ta imot besøk. Det betyr at jeg skal til en gård sør for Brisbane og virkelig oppleve outback Australia. Det skal bli superspennende. Litt trist er det at det er på et upraktisk tidspunkt, helga før eksamen, men shit au. Stryker vi så stryker vi. Jeg har nå aldri levert en så dårlig oppgave som den empatioppgaven jeg kommer til å levere, så går den igjennom så går alt :P

Nå har jeg sagt så mye fint så nå får jeg sikkert lov å nevne at jeg savner veldig norsk dyne og pute! Jeg savner norske reker, cider, godt vann og stille nabolag som ikke vekker meg av grusomme lyder.

Apropos stykke lyder. De vekte meg av den mest bråkete høyttaleren som ropte at det var en emergency under investigation og at vi skulle holde oss calm enn så lenge. Jeg tror ikke jeg klarte å sovne på den neste halvtimen før de bæla og tuta igjen, om at det fremdeles var under etterforskning og at vi skulle forholde oss rolige på rommene våre. Etter enda en halvtime har de avsluttet etterforskningen og vurderte bygningen til å være "safe", de hadde experienced a power shortage. At det går an å lage så mye bråk for et strømbrudd!